Två Bjørnson-dikter

Moderens sang
Herre, ta i din sterke hånd
barnet som leker ved stranden!
Send du din verdige helligåand,
at det kan leke selvannen!
Vennet er dypt og bunnen glatt;
Herre, får han først i armen fatt,
drukner det ikke, men lever,
til du det nåde-rik hever.

Moderen sitter i tunge savn,
vet ikke hvor det farer,
ganger for døren, roper dets navn,
hører slett ikke det svarer.
Tenker som så: Hvor enn det er,
han og du er det alltid nær;
Jesus, dets lille broder,
følger det hjem till moder.

Elsk din neste
Elsk din neste, du kristensjel,
tred ham ikke med jernsko-hæl,
ligger han enn i støvet!
Alt som lever, er underlagt
kjærlighetens gjenskaper-makt,
bliver den bare prøvet.